Reinli Stavkirke

Reinli stavkyrkje ble bygget omkring 1250-1300. Den kirken som nå står på plassen er sannsynligvis den tredje kirken på plassen. Kirken har en spesiell planløsning som nok er inspirert av kontinentale klosterkirker. Kirken er soknekirke, men fordi den ikke har strøm er det kun gudstjenester der i sommerhalvåret.

Klikk her for å få en virtuell omvisning i og utenfor kirken

Kommende gudstjenester i Reinli

Da er vi i gang igjen med å kunne ha gudstjenester. Vi har satt opp en plan som går fra 7. juni – 18. oktober. Vi håper å kunne gjennomføre slik den er planlagt. Men ting kan endres, ny liste vil da bli publisert.

14. juni, 2. søndag i treenighetstiden
Matt 3, 11-12 Johannesdåp og dåp med Ånden
Reinli stavkyrkje kl. 11.00: Gudsteneste. Signe Kvåle.

29. juli, Olavsdagen/Olsok
Joh 12, 24-26 Hvetekornet
Reinli stavkyrkje kl. 19.00: Olsokmesse. Vikarprest. Takkoffer til Veståskapellet.

23. august, 12. søndag i treenighetstiden
Matt 6, 24-34 Vær ikke bekymret for livet
Reinli stavkyrkje kl. 18.00: Kveldsmesse. Vikarprest. Takkoffer til Reinli kyrkjelyd.

27. september, 17. søndag i treenighetstiden
Reinli kl. 11.30: Konfirmasjonsgudsteneste. Signe Kvåle. Takkoffer til Frelsesarmeen i Valdres.

11. oktober, 19. søndag i treenighetstiden
Matt 5, 20-26 Men jeg sier dere
Reinli kl. 11.00: Gudsteneste. Maria Walfridsson. Takkoffer til Misjonsprosjektet i Nepal.

Last ned hele gudstjenestelisten her

Det tas forbehold om at gudstjenestelisten kan endres. Følg med i avisa Valdres og nettsidene i kommunen.

Gudstjenester påsken 2020

I påsken ble det streamet tre gudstjenester fra Bagn Kirke – Palmesøndag, Langfredag og 1. Påskedag. Her kan du se alle videoene i opptak.

Kjell Eriksen har stått for film, bilder og redigering. Arne G. Perlestenbakken har også bidratt med film og bilder.

Medvirkende ellers er

  • Prest: Signe Kvåle
  • Kantor: Anders Løberg
  • Tekstleser: Liv Barbro Veimodet
  • Kirketjener: Tore Bergli
  • Toril Grønhaug
  • Ole Fønhus

Linkene til videoene finner du her

Følg med i avisa Valdres og nettsidene i kommunen.

I disse korona tider vil det ikke være vanlige gudstjenester i kirkene. Følg med på nettsidene til kirkene i Sør-Aurdal, klikk her.

Ønsker du omvisning i en stavkirke?

I Sør-Aurdal er vi så heldige å ha to stavkirker: Hedalen stavkirke og Reinli stavkyrkje. Hver sommer er det omvisning i disse to kulturskattene våre.

Åpningstider og priser vil ligge fremme på siden her, og på nettsidene til kirkene i Sør-Aurdal, i sesongen.

Ønsker du omvisning utenom sesong vil vi prøve så godt vi kan å få dette til. Ta i tilfelle kontakt med kirkekontoret slik: post.sor-aurdal@kirken.no, eller ved å ringe 61 34 85 80. Pris utenom sesong er minimum kr. 500,-. Er dere flere enn 10 personer blir prisen kr. 50,- pr. person.

VELKOMMEN TIL VÅRE TO FLOTTE STAVKIRKER!

 

Blomsterhilsninger for Reinli er å få kjøpt på Matkroken og i servicebygget i åpningstiden. Kirkepass er også til salgs, stempelkasse er ved servicebygget.

I servicebygget selges også den vesle stavkirkeboka for barn av Grete Letting og Reidun Solberg. Andre kirkebøker, bilder, prospekt, ecclesianåler i sølv eller bronse, doble kort med mange motiv, litt brukskunst + bøker utgitt av Sør-Aurdal historielag og kioskvarer.

 

Klikk her for å lese mer på nettsidene til kirkene i Sør-Aurdal

Turistsesongen 2011 ved Reinli stavkyrkje

Tekst og foto: Åse Østgård Hagen

Sommaren og og turistsesongen er snart over for i år. Vi kunne tenkje oss å høyre korleis sesongen har vore ved Reinli stavkyrkje. Eg spør Marinanne Jensen, ein av gaidane. Ho fortel at dei har vore tre gaidar som har delt på jobben med å vise fram stavkyrkja for dei som har kome innom. Dei to andre er Bjørg Aabye og Karianne Garthus Asheim. Det har vore gaiding frå 11 til 16 kvar dag frå 22. juni, siste dag er 22.august.

Marianne fortel at det har vore mange tyskarar innom i sommar, men og danskar, svenskar og ein del nederlendarar. Fleire amerikanarar har vore innom for å sjå etter gamle graver og høyre om området der forfedrane deira kom ifrå. Det har og vore mange nordmenn på besøk, ikkje minst valdrisar som har vore innom for å få stempel i kyrkjepasset sitt. Kyrkjepasset er eit lite hefte med bilete av dei 33 vigsla kyrkjene i Valdres. Ved kvar kyrkje er det sett opp ei kasse med stempel. Dei som gjennom sesongen har besøkt alle kyrkjene og har stempel i passet, er med i trekninga av ein flott kunstbibel før jul.

Besøket i år har vore om lag som i fjor. I juni var det lite besøk, men så tok det seg opp i juli og det har vore bra fyrste delen av august. Det har vore få bussar med turistar innom i år. I det trivelege servicebygget nede ved vegen er det sal av kort, bøker og anna. Salet av bøker som handlar om stavkyrkjene har gått svært bra, fortel Marianne. I desse dagar har det kome opp nye, brune skilt ved brua i Bagn og i Hoffsvingen som fortel kvar stavkyrkja finns. Marianne meiner at desse skilta er å rekne som suppleringskilt til eit endå større skilt som må setjast opp langs E-16, liknande med det dei har lenger sør i dalen som viser veg til Hedalen stavkyrkje.

Veien til Reinli Stavkirke

Kjør E-16 fra Oslo mot Hønefoss, videre mot Fagernes. Ta av fra E-16 ved Bagn sentrum, 2,5 mil sør for Fagernes. Kjør forbi Valdrestunet kjøpesenter videre inn i sentrum. Ta av ved brua, skilt til Reinli og Reinli Stavkirke, ca. 4 km. opp bakkene. Parkering ved Reinli kapell. Toaletter og rasteplass.

Reinli stavkirke ligg vakkert til på et platå midt i bygda, med en flott utsikt. Brun og værbitt står hun der og vitner om mange hundre år med menneskene i bygda vår. De gamle kalte kirken for Gamle Guri. Dette var nok et kjælenavn, og det ble sagt at kirkene ofte i gammel tid hadde kvinnenavn. Det knytter seg flere sagn til Reinli stavkirke. Et forteller at bygdefolket først bygde den på ”kyrkjevøllen”, ei slette ved garden Lykkja, i dag kalt Sagvollen. Dette likte ikke huldrefolket, og ei natt flyttet de kirken til stedet der den står i dag. Et gammelt vers forteller om dette:

Ho er gamal, Reinlikyrkja no,

Ja, mange hundre år.

Og huldrefolket flytte ho,

til staden der ho står.

Et annet sagn forteller:

Da kirken sto ferdig samlet folket seg til gudstjeneste. Mens presten stod på prekestolen kom en voldsom lyd frå en lur som ble spilt på. Den overdøvet presten som stod og prekte, og forsamlingen sprang ut for å se hvem som spilte så vakkert. De så ei hulder som sto på høyeste toppen på Langeberg og spilte, og det ble sagt at låten var så gripende vakker at de som hørte den aldri kunne glemme den. Denne melodien blei seinere kalt Langebergslåtten, den ble spilt både i bryllup og ellers, og var også kjent under navnet Lyarslåtten.

Presten gjekk ut og ba huldra om å forsvinne, men huldra ble sint og kastet en diger stein mot kirken. Men presten holdt korset opp mot huldra, og dette fikk steinen til å falle ned. Da kom en diger bukk til syne bak huldra, og den stanget henne utfor Langeberg så hun slo seg i hjel. Lårbeinet ble i følge sagnet senere brukt til stolper under ett stabbur i bygda.

Alder

Det har vært noe uenighet om hvor gammel kirken er. En tysk arkeolog mener det er mulig at et hedensk tempel eller gudehov som stod der, ble brent eller revet ned under kristningen av Valdres i 1023, og at en kirke ble oppført i all hast. Professor Anders Bugge, som har studert kirkene i Valdres, daterer kirken til mellom 1275 og 1300. Den blir i alle fall nevnt i regnskapene for de pavelige nuntiers (sendebud) i 1327.

Eilef Bakkene og en Ole Johnson, som var snekkere, rev og bygde om kirkens interiør rundt år 1850. De fortalte om en figur på veggen, ikke langt frå hoveddøra, som det stod et tall på. De mente det var 1157. Denne figuren ble dessverre totalt ødelagt under arbeidet.

Utgravninger viser at dette er den tredje kirken som er bygd på stedet. Det ble funnet mye forskjellig under utgravningen, slik som mynter både fra nyere og eldre tid. Noen så langt tilbake som begynnelsen av 1200-tallet. Andre ting som kan nevnes er ting som må være mistet, slik som deler av bunadsølv, knapper og perler. Perlene kan sikkert stamme fra rosenkranser. Det gikk fram av utgravingen at kirken har blitt radikalt ombygd en gang, og fikk dermed det utseende den har i dag. Reinli stavkirke er den eneste i landet som har alle de 12 innvielseskorsene intakt.

Dette bildet av et av innvielseskorsa er tatt fra boka «Reinli stavkyrkje» av Ola H. Sukke.

Kilde: «Reinli stavkyrkje» av Ola H. Sukke.