Tekst: Kåre Strande, avisa Valdres. Foto: Privat.

Da Eivind Bakkene og Even Sæteren Hippe la langrennsskia på hylla for et par år siden ble det Jostein Schlytter Strandbråten fra Begnadalen som måtte forsvare Valdres’ ære i langrennssporet. Nå har Jostein også lagt opp.

Med en bachelor i idrettsvitenskap vet Jostein mer enn de fleste om så vel toppidrett som fysisk prestasjonsevne og motivasjon. Men da pandemien slo inn over Idretts-Norge på tampen av langrennssesongen i fjor, var ikke valget så vanskelig for den treningsglade begnadølen. Jostein bestemte seg for å legge opp i en alder av 23, og det var ikke bare koronaen som avgjorde hans videre skjebne i livet.

Motivasjonssvikt

– Det var i april jeg tok avgjørelsen. Jeg ventet lenge på NM del 2, og da dette ikke ble noe av, så merket jeg ekstra godt at det manglet enda mer på motivasjonen som skulle til for å fortsette å satse, sier Jostein, som flyttet tilbake til heimbygda i Sør-Aurdal for å jobbe og gjøre litt andre ting enn han har gjort hele oppveksten og de første årene av sitt voksenliv.

– Det var deilig å flytte heim til Begnadalen, samtidig som jeg kunne gjøre litt andre ting enn å trene, hvile og spise. Du får ikke tid til så mye annet, dersom du skal ha noen forhåpninger om å hevde deg i langrenn i Norge. I antall treningstimer lå jeg på 700 til 800 timer i året. Nå trener jeg tre, fire ganger i uka, og jeg må holde meg i form uansett, for jeg trives fortsatt med det å trene og føle at jeg er i bra form, sier Jostein, som foran denne sesongen vurderte å gå et par turrenn.

– Det ser dårlig ut med tanke på turrenn også, og det er 80–90 norske menn som får gå norgescup og NM på ski, som starter i Granåsen lørdag. Det betyr at det er mellom 100 og 150 løpere som ikke får gå, som hadde fått gått NM dersom ikke koronarestriksjonene hadde stoppet dem, sier Jostein, og tenker på de mange konkurrentene som fortsatt trener vanvittig mye, nesten uten å få gått et eneste skirenn denne vinteren.

Fikk seg jobb

Like barn leker best, er det noe som heter, og da Jostein flyttet tilbake til Sør-Aurdal i fjor sto Oddvin Sørbøen og Valdres Skigard på pletten og tilbød ham jobb. Oddvin er en kjent skikkelse i idrettsmiljøet, og en langrennsentusiast på sin hals.

– Jeg jobber i Valdres Skigard, og har satt opp mange kilometer med skigard allerede. Akkurat nå er det ikke sesong for den slags, men vinterstid er jeg med og snekrer. Akkurat nå er jeg i gang med å skifte ut et kjøkken, forteller Jostein.

– Det er et trangt nåløye for å komme på landslaget i langrenn, i forhold til mange andre idretter i Norge. Når jeg trener nå, så blir det mest løping og sykkel på sommeren og skigåing på vinteren. Jeg brukte rulleskia bare et par turer sist sommer, men rulleski har vel aldri vært den treningsformen jeg er mest fortrolig med heller.

– Jeg hadde tenkt litt på å legge opp etter fjorårssesongen, også før koronaen kom. Under åpningshelga på Beitostølen i november 2019 tenkte jeg at dette kunne være siste gang jeg sto på startstreken der, og det ble det.

River kjøkken

Idet avisa Valdres ringer Jostein, er han i gang med et oppdrag som snekker. Han skal rive ned og montere opp igjen et nytt kjøkken i Begnadalen. Han angrer ikke på avgjørelsen så langt, og kan tenke tilbake på ei flott karriere der det å være nummer 100 i Norge er en vanvittig sterk prestasjon. Sjetteplass i norgescupen i langrenn for junior, som 18-åring, og 79. plass på tremila under NM i fellesstart på Konnerud sist sesong er blant de beste prestasjonene hans. Mellom 150 og 250 norske mannlige langrennsløpere har i dag langrenn som sin hovedbeskjeftigelse, som betyr at de enten er på landslag eller et privat lag og satser 100 prosent for å bli best. Det betyr at bare et fåtall av disse jobber med noe annet, det være seg deltid eller fulltid.