Leserinnlegg fra Liv Silje Hoff, klippet fra Hedalen.no

Dette skriver jeg både som innbygger og kommunalt ansatt i Sør-Aurdal kommune. Jeg vil starte med å si at jeg er klar over at jeg har flere roller i denne saken, men samtidig er jeg ganske oppgitt uansett hvilken hatt jeg har på.

Det er vel flere av oss som kan kjenne på denne hatt-utfordringen – snakker jeg for meg selv, for barna, barnebarna, for bygda, for kommunen, som privatperson eller som arbeidsgiver?

Og hvilken rolle er det de folkevalgte har? Et kjapt søk på Google tar meg rett til ks.no og Folkevalgtprogrammet:

 Folkevalgtes arbeidsgiverrolle

I henhold til Kommuneloven er det kommunestyret og fylkestinget som er øverste ansvarlige arbeidsgiver. Folkevalgte har derfor en viktig arbeidsgiverrolle for hele organisasjonen, inkludert rådmannen.

En god arbeidsgiverpolitikk handler om å se og tilrettelegge for ledere og medarbeidere som organisasjonens viktigste ressurs for å nå mål, utvikle og levere gode tjenester. Arbeidsgiverpolitikk kan defineres som de verdier, holdninger og handlinger som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver dag.

De folkevalgte er arbeidsgivere for alle de kommunalt ansatte i kommunen

Og som folkevalgt og arbeidsgiver: Hvordan behandler du dine ansatte, menneskene som sitter med fagkunnskapen og vet hvor skoen trykker? Ansatte som, bokstavelig talt, jobber døgnet rundt for å finne løsninger til kommunestyret slik at vi sammen kan gi innbyggerne så gode tjenester som mulig? Medarbeidere som gir dere svarene på hvordan vi (politikere og ansatte) som kommune skal få til det?

Personlig blir jeg skuffet når en del politikere og innbyggere i Avisa Valdres mener at de folkevalgte må huske at det er de som bestemmer, ikke kommunedirektøren eller administrasjonen. Som ansatt blir jeg provosert. Skikkelig provosert.

La meg snu på det. Hvordan ville du som ansatt reagert om din leder gang på gang tok avgjørelser som hindret din arbeidsplass og organisasjon i å levere et så godt produkt som mulig? Hvordan ville du som ansatt opplevd det om du som satt på fagkunnskapen la frem løsninger som var til det beste, både økonomisk og faglig, for organisasjonen din, men ikke ble hørt? At avgjørelser ble fattet stikk i strid med dette, til fordel for lederens egne meninger og behov? Slik oppleves kommunestyrets diskusjoner, vedtak og beslutningsvegring for meg. Og jeg tror ikke jeg er alene. Om noen skulle lure: Ja, dette handler i hovedsak om skole-saken. Den evinnelige skole-saken.

Sparing og kvalitet

Som nevnt er jeg ansatt i Sør-Aurdal. Jeg er styrer i Reinli barnehage og har vært med på flerfoldige runder med driftstilpasning, driftsgjennomgang og budsjettrunder. Igjen og igjen får jeg i oppdrag av min leder å se på hvor vi kan spare, fordi min leder gang på gang får i oppdrag av de folkevalgte å finne nye løsninger.

Beklager, men løsningen har dere fått. Uansett hvor mange ganger dere ber oss se på hva vi kan få til, vil svaret være det samme. Og dette arbeidet tar like lang tid hver gang. Tid vi kunne brukt på våre tjenester. Hva gjør denne evige kampen om skole med de ansatte i de ulike tjeneste? Jeg er sikker på dere alle kan sette dere inn i det – og vet svaret. Når man gang på gang skal legge et budsjett som er stramt. Så stramt at det går ut over kvaliteten på tjenesten.

Når ansatte vet at de folkevalgte ønsker å bruke av fond for å holde liv i en liten skole og barnehage, mens de på egen arbeidsplass ikke har økonomi til å øke grunnbemanning. Bemanning som må til for å ha et fang til det andre barnet på avdelingen som også trenger trøst etter akkurat å ha startet i barnehagen. Når man på sykehjemmet ikke har tid til å gjennomføre alle sine arbeidsoppgaver og samtidig være der for de som trenger deg. Fordi patriotisme for egen bygd trumfer det arbeidsgiveransvaret man som folkevalgt har for ansatte i alle kommunale tjenester? Hva gjør det med de ansatte?

Bolyst

Jeg har forstått det slik at bolyst er noe de folkevalgte er opptatt av. Slik jeg ser det må bolyst starte med de som allerede bor og jobber i kommunen. Jeg hadde flyttet til en kommune med ansatte som skryter av at lederne har mulighet til å utvikle gode tjenester sammen med sine ansatte, og at de ansatte føler seg sett og hørt. At innbyggere har fremoverlente og handlekraftige politikere og at det er mulighet og rom for utvikling – sammen. Jeg ville ikke flyttet til en kommune som sa: «Kom til oss. Det er du som skal redde bygda vår. Det er dere som skal gjøre Sør-Aurdal så bra den kan bli – så lenge vi får beholde skolen vår!».

La meg avslutte med at å si at jeg forstår det er vanskelig. Vanskelig å bryte ut. Vanskelig å være den som er med på å legge ned noe i egen bygd. Men det er dette du som folkevalgt har sagt ja til. Du har sagt ja til å ta valg som er til det beste for hele Sør-Aurdal. Og for alle deler av organisasjonen. Hør på dine ansatte: kommunedirektøren, administrasjonen og lederne for de ulike tjenestene. Det er de som sitter med kunnskapen som du kan lære av – og bli en folkevalgt vi har tillit til!