Barnesletta på Søndre Fjellstølen
Tekst og foto: Åse Østgård Hagen
Turen opp til Barnesletten tar en god halv time hvis du starter ved setra til Randi Hagen, som ligger nede på flata like etter at du kommer opp bakkene til Søndre Fjellstølen. Vegen går ned til venstre og er tydelig merka med et rødt skilt ”Hagen’s seter”.
Du følger veien rundt den første krappe svingen til høyre, og tar så over ei lita bru over Vesma. Denne vegen følger du inntil du kommer til en vei som tar av til høyre, og som følger myrkanten innover.
Denne vegen slutter ved ei hytte aller innerst. Like før vegen er slutt tar det av en sti over bekken og videre etter myra oppover mot skogen. Det er den samme traseen skiløypa følger om vinteren.
Oppe i lia kommer du inn på samme stien som den gamle kongevegen følger innover myrene. Da er det lett å følge stien oppover langs myrene og tørr-rabbene, og snart står du på Barnesletten. På dialekt kalles den også ”Båtnfeten.”
(På turkartene ligger denne sletta et par kilometer sørøst for Søndre Fjellstølen, nær Ølnesseterfjellet. Se kartrute 23 øst og 39 nord.)
På sletta står et lite svart smijernskors. Mange er det nok som lurer på hvorfor dette korset står der langt til fjells og langt fra folk. Smidd inn i det svarte vesle korset står innskriften: Her døde Ole Arnesen somren 1716, 7 aar g.
Hva var det som skjedde her for nesten 300 år siden? Sagnet forteller at det var en gutt som gikk seg vill her oppe på dette fjellet som kalles Ølneseterfjell. Ifølge gamle kirkebøker er det mest sannsynlig at det var sønnen til Randi Iversdotter og Arne Olson Skal fra Sparkevik som frøs i hjel her. Han ble døpt i Reinli Stavkyrkje i 1714 og gravlagt høsten 1717. Etter kirkebøkene var gutten bare tre år gammel da han døde, så innskriften på korset er ikke helt riktig. Hvorfor og hvem var det som satte opp dette korset? En liten artikkel i Sagn og Soge 1986 , skrevet av Martin Leite, kan fortelle oss litt om dette.
 
Sitat: "Sumarane 1924 og 1925 var eg gjætargut på Ølneseterfjellet. På Båtnfeten var vi mest kvar dag heile sumaren. Vi gjætargutane spikka til små kors av brisk og sette på ”gravplassen”. Vi luka vekk gras og mose og la på blomar når vi gjekk forbi. Ein fin dag i juli 1925 kom ein mann gåande med ein strigesekk på ryggen. Han pakka opp og det synte seg å væra eit kors i støypejarn med ei lita tavle med innskrift på. Eg stod saman med ei lita gjætarjente som heitte Ingebjørg Haslene. Vi stod der og såg på at han sette ned korset. Etterpå gjekk han same vegen attende der han kom frå."

Seinere ble det kjent at det var en mann ved navn Olsen, ansatt på Storebrufoss tresliperi, som satte opp dette korset sommeren 1925.

Dikteren Lars Brænden skrev ei vise om ulykka som skjedde på Ølneseterfjell. Riktig nok noe omskrevet, barnet i visa er ei jente og han laget sin egen versjon av hvorfor jenta hadde gått opp på fjellet. Vi gjengir de 8 første versa av i alt 22.

 

Barnesletten (tone: Jeg er en fattig liten dreng.)

Dikta av Lars Brænden frå Reinli (1834-1903)

Henta frå diktsamlinga ”Valdrisluren” som kom ut i 1893.

1. Tæt ved den tause mørke li,
men langt fra nogen sætersti,
På Ølnesfjeldets øde graa,
et gammelt gravkors monne staa.
2. Et suk fra fjeldets vandrer gaar
naar han det gravkors skue faar.
Han vilde gjerne vide mer
og stille paa indskriften ser.
3.Men den ei stort sige kan,
men sagnet mellom mand og mand,
i dalen endnu friskt mon gaa,
og dette sagn fortæller saa.

4. Paa sæteren bag dette fjeld
der sad en kone sent en kvæld,
og mælked kjør men hendes smaa
fik sulte uden pleie gaa.
5. En pige kom i fjøset ind
og graaden randt paa hendes kind.
Hun søvnig var og sagte bad,
O kjære moder, giv mig mad!
6. Jeg sulten er og kold og træt,
tag mig og i dit fang meg sæt.
I moders arm hun derpaa tog,
men moderen til barnet slog.
7. Og Moderen hun svared saa:
Pak deg og bort ifra mig gaa,
dit gny og gnaal jeg taaler ei
Til helvede reis du din vei!
8. Hun vilde hjem til Fader gaa
for hjælp hos ham i nøden faa,
men feil av veien hun dog ta’r
og vandred hjem til bedre Far.